[Kjaka]

Her er det nok mange teorier og min er bare en av mange,men det som betyr noe for meg når jeg sitter og binder fluer er tanken på att fluene mine skal ha mest mulig "triggere"slik at ørreten blir mest mulig fristet til netopp og velge akkurat mi selvbundne flue
Det er da man snakker om full "selvtlfredstillelse"på fluefiske "språket".

All erfaring tilsier vel også at fluebinderen må eller bør identifisere triggerne til byttedyret han eller hun da skal imitere med den selvbundne flua si,og så skape ei flue som har flest mulig av disse triggerne i sitt mønster, og i tilegg da må han eller hun da presentere flua på en slik måte at den kunstige kopien framstår som forvekslende lik den levende originalen.

Så lik at fisken ikke ser forskjell, og tar flua som sitt neste bytte.
Da har man virkelig lykkes med sin imitasjon av det insektet som man hadde til hensikt å imitere da man satt og bandt denne flua.

Det er noe helt fortryllende over akkurat dette resonnementet.
Det er ikke bare det at du fanger fisk, du lurer den altså også trill rundt. Du har maktet å fange en fisk, fordi du da har lagd og presentert ei god kunstig flue som fisken var overbevist om var mat eller da med andre ord trodde dette altså var "ekte" vare.
Bedre enn dette kan det ikke gjøres,dermed basta!

Dette gir en egen tilfredsstillelse for en fluefisker, og er også for meg like stor uansett om det er en vårflueimitasjon, nymfe, eller fiskeimitasjon i form av en streamer.
Men å få fisken til og ta ei selvbundet tørrflue i en eller annen form,det er det aller mest estetiske som finnes på denne jord(innen fluefisking),da ser og kjenner man rykket på engang,det er himmelsk og kan vanskelig forklares men må oppleves selv.